Vi skulle reise på kvelden kl 23, og dagen ble brukt til forberedelser. Blant annet ble det kjøpt inn varmedress, balaklava, stillongs og tykke sokker. Dieselfilter ble sjekket og dieseltanken fylt opp. Ballast (dvs allting vi har fylt opp båten med av verktøy, klær og utstyr) ble flyttet litt rundt, for å prøve å finne den beste balansen i båten. Nå hadde vi jo ikke ekstra forstag på, så vi tok sikte på å bruke genoaen til alle vindforhold.
Når vi gikk ut, var det ganske stille rundt Shetland, og vi måtte ihvertfall gå et par timer ut før vi kunne kjenne hvordan sjøen kom til å bli. Vinden og bølgene kom fra nordvest, samtidig som det kom noen dønninger fra nordøst ettersom nordøstlig vind hadde stått på en god stund. Vi heiste storseilet med en gang klargjort på «bedre-føre-vàr-rev-nr-2» mens vi kjørte for motor. Det var litt vanskelig vindretning med vinden aktenfor tvers i bølgene, så bommen gikk veldig. Vi tok derfor ned storseilet og brukte kun genoaen i noen timer. Vindstyrken varierte mellom 7 og 10 sekundmeter. Motorkjøring ble det i tillegg for å holde farten oppe. Soving og spising gikk det overraskende bra med, ihvertfall for min del, så energinivået var bra hele turen. Hadde smurt 10 brødskiver pakket i separate poser så det skulle bli enkelt å bare ta en skive ved behov. Hadde også laget en boks med pasta og kyllingsalat til hver, som vi tok utpå tirsdagen. Vi hadde thai-mat i magen da vi dro, og den satt som den skulle. Ingen engelsk konfekt denne gangen. Svein fikk ikke sove før vi var over halvveis. Vi hadde en time hvor vindstyrken var mellom 11,5 og 12,5 sekundmeter, men det var ikke noe problem for Khaos. Vi fikk vasket dekket og det kom vel litt sjøsprøyt i siden, men vi var langt unna å få noen brytende bølger i cockpit, så vi hadde det helt fint. Bølgehøyden var vel rundt 1,5 meter mye av tiden, før den avtok på slutten. Det var artig å seile forbi plattformene som lyste opp. Det var egentlig ikke mørkt i det hele tatt i løpet av natten. Solen lyste jo opp i horisonten lenge før den skulle stå opp! Da vi var omtrent halvveis, passet det bedre med vinden, så vi kunne heise storseilet igjen og stoppe motoren. Det var veldig behagelig. Da hadde vi et romt slør resten av veien. Vi startet motoren når farten datt under 5 knop. Nirvana hadde vi mer eller mindre i synsrekkevidde foran oss hele tiden. Det var en trygghet i å være flere båter som gikk ut samtidig.
Svein kalte opp kystradioen for å få værmelding før vi nærmet oss norskekysten. Vi visste at det var et kulingfelt som skulle passere utenfor Hordaland natt til onsdag/tidlig onsdag morgen, så vi ville bare være sikre på at vi ikke kom for tidlig, i tilfelle kulingen hadde vart lenger enn først antatt. Vi fikk svar og fant ut at det bare var å «kjøre på». Veien inn mot Marstein Fyr og starten av Korsfjorden føltes lang, men det var samtidig artig å være på gamle trakter, her vi hentet båten for tre år siden.
Etter 40 timer var vi fremme i havna «Våge» på Tysnes. Der havnet vi fordi a) Nirvana skulle dit, og b) det passet bra med vår vei videre. Bergen har vi sett før, og hadde ikke noe stort ønske om å gå inn dit igjen nå. Det ble selvfølgelig, tradisjonen tro, en ankerdram på morgenkvisten før vi kunne hvile ut.
Tre båter klare for Nordsjøen
Utsikten det meste av veien
Noen plaskebølger innimellom
Vi fikk litt sol på dagen
Etter andre natten kom sola opp som en oransje ildkule i horisonten
Nirvana for seil inn Korsfjorden
Vi fortøyde i havna Våge, på Tysnes godt beskyttet fra stormen som kom dagen etter ankomst