Helgoland i sikte!

Da vi dro fra Cuxhaven var vi spente på hvordan Nordsjøen ville se ut når vi kom ut av Elben. Vi hadde dratt i flokk med en rekke andre seilbåter, nøyaktig på høyvann, slik at vi kunne følge strømmen ut. Veien ut til åpent hav ble veldig lang. Det er litt nytt for oss det at man har disse områdene på kartplotteren, som ser ut som land, men som ikke er der i virkeligheten når det er høyvann. Slik var det mye av på veien ut av Elben. Det så ut som vi var langt til havs, men i virkeligheten var det bare en til to meter vann som skjulte landområdene vi hadde på hver side. Vi brukte ca 3,5 timer før vi var ferdige med dette stykket.

Da vi var kommet ut, var vi i godt driv, på slør i ca 6 sekundmeter. Kappseilingsgenet hos skipperen hadde slått inn, og han var i det øyeblikket alene om navigasjonen også. Plutselig tok den nærmeste båten ned seilene og endret kurs. Noen av båtene lenger frem beholdt seilene oppe. Hmm, hva skulle dette bety? Deretter tok båt nr to seilene ned. Et av skipperens mottoer på reisen er «When in Rome, do as the Romans do», og dermed ble mannskapet brått beordret til å hjelpe til med å få ned seilene. Etter en kort oppsummering og en titt på kartet, ble det fort klart at båtene som var med i den interne kappseilasen ikke skulle til Helgoland, men lenger vestover.  Dermed ble det igjen heising av seil, og riktig kurs ble satt.

Det hadde vært rolige vindforhold i forkant av denne seilasen. Det var ikke noe sjø og snakke om, så vi hadde en flott dagsseilas på 7 timer.