Livet på kanalene i Nederland

Først takk til dere som følger med på turen vår. Veldig artig å få kommentarer og hilsninger fra dere.

Etter en dag med litt proviantering og båtvask var vi klare til å forlate Delfzijl. Vi dro til slusen som er åpen hele døgnet. Der ble det litt venting på båter som var på vei ut av slusen andre veien.

Da vi entret slusen merket vi at vi ikke var så godt forberedt mht hvordan vi skulle fortøye der inne. Det var et høyt område forrest, et lavere i midten og så et høyere bakerst igjen. Vi bare gikk frem til det forreste området og fikk huket oss fast der. Vi var helt alene i slusen. Fremdeles er det et litt høyt stressnivå når vi sluser, men det kommer seg.

Turen opp kanalen var rolig og behagelig. De første bropasseringene var automatiske, den aller første ropte Line opp over VHF kanalen som var angitt i kanalboken vår, men dårlig forbindelse og svar på nederlandsk hjalp jo lite.

De åpnet broene når de så oss på kameraene som var satt opp. Det var to lys under hverandre. Begge røde =STOPP. Rød over, grønt under=KLAR FOR Å ÅPNE. Begge grønne =KJØR IGJENNOM.

Vi hadde nå kurs mot Groningen hvor vi hadde hørt at det skulle være en litt spesiell velkomst!

Selveste havnesjefen i Groningen

Vi hadde ringt havnekontoret i Groningen litt tidligere på dagen for å forsikre oss om at de hadde plasser. Når vi omsider kom frem etter 1 sluse og 7 broer, ble vi tatt i mot av denne artige dama. Dette er havnesjefen i Groningen, kjent for å dirigere båtene inn via ropert! Når vi kom sigende ropte hun på oss og lurte på om vi var ¨the Norwegian boat¨. Vi kunne jo bekrefte dette, og hun var en sann norgesvenn for hun ropte at vi skulle inn på plass Delta 39 og at hun skulle møte oss der. De tyske båtene foran oss ble overlatt til seg selv. Vi ble tatt godt i mot i Groningen altså.

Fortøyd i Groningen

Groningen viste seg å være en flott by med et yrende liv. Dagen etter ankomst var det marked i byen og vi trasket i vei for å sjekke det ut. Mye boder med klær og sko og annet fjas…ikke noe for skipperen her :\

Etter byturen fikk vi nye båtnaboer i den lille havna. Det skulle vise seg å bli et meget hyggelig bekjentskap. En 35 fots motorseiler som het Fifty med Hans og Dineke  fra Nederland. Et godt voksent par som hadde seilet hele  livet og satt på utrolig mye kunnskap. Vi ble invitert om bord og fikk servert både lokal ost og en nederlandsk spesialitet, Bereenburger. Nederlands svar på akevitt. Gode saker! De ga oss også mange tips om veien videre som vi mer eller mindre har tenkt til å følge.

Vi dro videre med kun gode opplevelser fra Groningen. Nå startet virkelig de nederlandske kanaler, på godt og vondt. Kretsmester i grunnstøtinger fra Hof uten og nevne navn, du vet hvem du er Kjell-G(r)unnar ;), har nå mistet tittelen etter at vi har deiset nedi 6-7 ganger, hvorav en så det ristet i riggen. 1,4m dybde er snaut på en båt som stikker nesten 2 meter! Heldigvis er det stort sett mudder på bunnen, så når farta synker er det om og gjøre å gi full pinne før det suger seg fast. Funker fint for oss.

 Kaptein Langkjøl i full fokus gjennom mudderet

Vi passerte utrolig mange flotte steder…bilder og mer tekst kommer snart.