Cherbourg

 

Vi ventet på rolige vindforhold før vi dro fra Le Havre. Men denne etappen skulle igjen vise oss at værmeldinger med svak vind ikke var til å stole på. Turen var planlagt å gå helt til Guernsey, et legg på ca et døgn. Vi hadde planlagt det slik at vi skulle få medstrøm på det viktigste strekket, der strømmen var sterkest. Det er mellom kanaløya Alderney og fastlandet. Strekket kalles «Alderney Race». Kommer man feil ut her, vil man møte kraftig strømsjø og ha null fremdrift. Det var også prekært at vi klarte å komme rundt tuppen ved Barfleur (før Cherbourg), på medstrøm. Vi ville få 2 tidevannssykluser, 6 timer motstrøm, 6 timer medstrøm, 6 med, 6 mot. Vi måtte dra midt på dagen. De første timene ut fra Le Havre var trege selvfølgelig, men vi hadde greit vær. Medstrømmen kom, og tidsplanen så ut til å klaffe. Vinden (som ikke var meldt) begynte å ta seg opp, så det lå på min. 7 sekundmeter fra nordlig retning. Det var litt å seile på i det minste. Når kvelden og mørket sluttet seg rundt oss, hadde vi fyret på tuppen av Barfleur å følge med på. Vi var litt spente på om vi kom til å klare å komme rundt før strømmen snudde. Det gikk akkurat! Så var det bare å forberede seg på 6 timer med motstrøm. Vi hadde noen byger på radaren som så ut til å komme vår vei, dessverre. Ingen mulighet for å unnslippe. Det var nok en del spredte byger som ble sugd oppover i den engelske kanal denne natta også, vi fikk 15 sekundmeter på det meste når det trykket på. Ellers lå det på jevnt 7-10, sjøen stod i siden på båten og gav oss en kalddusj i ny og ne. Samtidig tok strømsjøen et ganske ubehagelig «tak» i båten. Vi kjente at skroget slingret fra side til side, så det var mye vann som passerte uten at vi hadde særlig mye fremdrift. Når vi kikket ut på det mørke havet, så det ikke noe hyggelig ut. Kanskje like greit at det var mørkt… I tillegg var det iskaldt ute! Og – glemte jeg å nevne lyn og torden?? Joda, klart vi hadde det! Det hører visst med på Kjeldås’ sine nattseilaser… Silje visste råd mot kulda, ihvertfall. Hun fylte opp varmeflaska si med varmt vann, og kom ut og pakket rundt meg med tepper, og jeg kunne sitte og holde rundt varmeflaska. Hun lånte også bort støvlene sine som var ferdig oppvarmet før hun gikk ned under dekk. Og vi andre to kunne bare konstatere at vi nok en gang hadde mislyktes i å hvile/sove på tur i tøffe forhold. Vi hadde for lengst sett oss ut Cherbourg som en «nødhavn», så vi la kursen inn dit. Slitne og trøtte ankom vi i grålysningen og la oss tvert.

Da vi våknet, kunne vi ta byen i nærmere øyensyn. Dette virket som en meget velstelt og flott by. Dessverre rakk vi ikke å gjøre mye ut av vår visitt her, bortsett fra å gå en liten tur, finne en matvarebutikk og gjøre oss klare for neste etappe dagen etter. Vi skulle gjerne vært her lengre, men det ble ikke slik denne gangen.