Channel Islands – Guernsey

 

Utrolig nok fikk vi enda fin seildag, hvor det bare var behagelig å seile og ikke noe uforutsett dukket opp.

Etter noen timer ankom vi St Peter Port på Guernsey, og la oss utenfor havnebassenget i påvente av at «dørterskelen» (som kalles sill på engelsk) skulle få nok vann over seg til at vi kunne gli over. Dette er en av metodene man har brukt for å lage «bassenger» med nok vann, her hvor tidevannsforskjellene er så store. Det er målestokk på siden av inngangen, så man kan se nivået. Dette fulgte også havnevertene med på, og de kjørte ut og inn med jollene sine og geleidet nye båter inn på aktuelle plasser avhengig av hvor dypt de stakk. Vi fikk oss en longside plass ved brygga, som (nesten) var dyp nok. Vi var her på «spring tide» dvs ved fullmåne når forskjellen mellom høy- og lavvann er størst. Da er høyvannet på topp og lavvannet på bunn. Det var 9 meter forskjell på høy og lavvann i denne perioden, og havnevertene må ha rundet av litt oppover når de anslo dybden til å være nok for våre 2 meter, for vi satt skikkelig godt fast i gjørma når det var lavvann. Når vannet strømmet inn til høyvann, gynget det ganske godt, siden strømmen var så sterk inn i bassenget.

Etter et par dager gikk vi ut av bassenget da vi hadde planer om å dra videre. På vei fra dieselpåfyllingen til ventepontongen (måtte vente på riktig tidevannsstrøm sydover) fikk vi noe sjøgress i propellen, som gjorde at vi stoppet opp litt før det ristet noe veldig. Vi så at mesteparten løsnet, men for sikkerhets skyld ville vi undersøke det nærmere før vi la ut. På ventepontongen sjekket vi samtidig oppdatert vær og vind, og det var meldt litt godt med bølger utpå. I tillegg hadde vinden «feil» retning for oss, så vi var usikre på om vi ville gå denne natta. En fransk seilbåt med 5 personer ombord som lå på samme pontongen, hadde kommet inn natta før, og de kunne fortelle om grov sjø. De hadde dessverre vært veldig uheldige og gått skikkelig på grunn i innseilingen, da strømmen hadde ført dem for nære land. Glassfiberen hang og slang foran i baugen og de tok inn vann. Ikke noe pent syn. Dette var med på å ta avgjørelsen for oss om å gå inn i det trygge bassenger igjen.

Guernsey er en fin og interessant øy som virkelig er verdt et besøk. Det var mange turister her, selv om det var litt utenom sesongen. Her var det nok litt av hvert for de shoppingglade (altså ikke relevant for oss båtloffere). Blant annet lå smykkebutikker og klokkebutikker tett i tett. Øya bar nok noe preg av turisme for de «velstående». Turismen hit har hatt hard konkurranse siden 80-tallet pga rimelige charterturer til Spania, så derfor har de heller satset på turisme for «the high end market». En stor del av sysselsettingen på øya er innenfor finans og forsikring. Det var derfor mange og store, flotte kontorbygninger (heldigvis i samme arkitektoniske stil som resten av bebyggelsen på øya) å se, og dresskledde mennesker i gatene.

Men det var en kjempefin natur, vilt, midt i havet, og samtidig veldig frodig. I tillegg er det masse historie å boltre seg i. Flere dager i uken kom det busslaster med turister, oftest pensjonister, som var med på guidede turer. På det ene bildet under (plaketten) er det en forferdelig historie fra 1500-tallet hvor 3 kvinner ble brent på bålet pga sin protestantiske overbevisning. Grøss og gru.

Ellers lever vi relativt fredelig ombord i den lille båten vår. Her er det ingen bålbrenning, bortsett fra at noen hadde oversett et bakepapir  som hadde lagt seg bakerst i stekeovnen før opptenning. Det resulterte selvfølgelig i full fyr og en dertil uvarslet brannøvelse, hvor vi kjapt måtte gjøre rede for hvor vi hadde brannslukningsutstyr. Det gikk heldigvis fint, bålet inni komfyren sluknet av seg selv og vi fikk ut batteriene av brannvarsleren så fort vi kunne for å unngå uønsket oppmerksomhet. Røyken sev pent ut av takluka og utover Guernsey indre havn.