På vei ut fra Milford Haven fikk vi testet i praksis det vi hadde lest om i Reeds at man måtte holde min avstand på 100 meter til tankskip ut og inn av leden, og adlyde instrukser fra følgende pilotbåt. Vi gikk for seil styrbord i leden, og fikk 5 tut fra fremste skip, som betyr «Dine manøvre utgjør en fare for kollisjon» eller «ikke gjør som dine signaler tilsier». I det samme kom pilotbåten bort til oss og signaliserte og pekte oss enda lenger ut til siden. Ingen dramatikk, men de syntes nok vi skulle holde litt større avstand.
Overfarten over Irskesjøen gikk fint, men akk så kaldt! Og litt vått. Det var nok den kaldeste natta vi har hatt så langt. Og når motstrømmen kom de siste timene inn mot vår destinasjon og skipperen stod både kald og trøtt og så på at ETA steg med flere timer, så ble han når sant skal sies, litt motløs. Det hjalp litt at sola tittet frem og skinte på det vakre irske landskapet som møtte oss, med fjellet Great Sugar Loaf som stakk opp som en sukkertopp. Det var søndag og regattatid da vi nærmet oss Dun Laoghaire så vi måtte følge med og vike unna de møtende seilbåtene. Ytre havn var også full av jolleseilere, så vi måtte holde skarp utkikk. Det var kraftig strøm da vi skulle legge til, så det ble et par forsøk, men alt gikk fint. Litt for langt å gå fra gjesteplassen opp til marinaen, litt upersonlig havn, litt for stort, litt for dårlig vær… Alt dette gjorde nok sitt til at dette oppholdet ikke ble noe å skrive hjem om for vår del. Grei by, men ikke noe mer. Tok toget inn til Dublin, men det var også i regnvær, og vi fikk ikke mye ut av den turen heller bortsett fra et måltid på Burger King.
Fin solnedgang over Irskesjøen
Det norske flagget tar seg alltid godt ut på bilder
Det gjør skipperen også…
Litt sol igjen – og regatta
Dun Laoghaire
Regntung dag i Dublin
Vindus-shopping
Selfies på toget