Malahide

Vi hadde funnet en liten annonse på nettet når vi søkte på løft av båt for spyling, fra Malahide Marina til EUR 220,- så vi dro opp dit, kun 12 NM og 2,5 timer unna. Dette er en tidevannshavn, så det var kun fremkommelig en tid før og etter høyvann. Vi snakket med marinaen ved ankomst i innløpet til kanalen, og de sa at det da var 2,5 meter vann der. Det skulle være mer enn nok for oss, men skipperen var nervøs for dybden ettersom loggen vår viste mindre vann. Det var i tillegg 8 sekundmeter vind og strømmen var sterk, så vi ville for all del ikke sette oss fast i sandbankene som lå tett på hver side av den smale kanalen. Vi snudde, surret rundt i en halvtime, og forsøkte igjen. Nå var det 3 meter vann der, iht marinaen. Vi stolte etterhvert på det de sa, og skjønte at loggen vår ikke var riktig kalibrert. Vi traff kanalen som vi skulle, og gikk sidelengs mot bryggene i vind og strøm. Det gikk 3 knops strøm innover sammen med oss, og heldigvis kunne vi gå rett inn i en bås. Noe annen manøvrering enn det, inne i havnebassenget, ville vært umulig. En mann stod klar for å ta imot fortøyningene for oss. Vi fikk et minne på babord side ved ilandleggingen fra det ene pullerten på piren som var en hul sylinder med skarpe kanter. Inni den ligger det nå lakk fra den svarte stripa på båten vår. Mannen som hjalp oss sa «Welcome to Malahide», og nå kunne vi puste ut.

Vi pustet ut i flere dager i Malahide. Fant stedet veldig hyggelig. En koselig liten by, som også hadde sitt eget castle. Dette var nok mer et slott enn en festning. Nydelige beplantede områder rundt, og mange ansatte gartnere. I all den kulda vi hadde hatt i det siste, fikk vi en anelse sommerfølelse når vi gikk igjennom parken. Sola skinte og fuglene sang. Vi betalte oss ikke inn på slottet, men det var nok storslagent der inne.

Vi hadde fått time til opptak av båt tirsdag kl 0900. Tidspunktet var ikke det beste. Det var spring (månefasen der det er størst forskjell på høy og lavvann) og klokkeslettet lå midt mellom lavvann og høyvann, dvs STERK STRØM. I tillegg var vanndybden såvidt over to meter akkurat kl 0900. Både skipper og mannskap var veldig spente før opptaket, men det gikk da bra. Litt kakling ble det, da vi høylytt måtte få kommunisert opp til heiseansvarlig at løftebåndene måtte ligge nøyaktig der vi hadde merket av. Vi prøvde litt på engelsk og litt på norsk, og ble nok litt opphisset i stemmeleiet etterhvert da han ikke gjorde noe tegn til å høre på oss, men bare begynte å heise. Plutselig skrudde han av den støyende motoren på travelliften og bare sa med rolig stemme: «OK everybody, let’s just calm down for a second», så var det bare å senke skuldrene igjen. Vi fikk justert løftebåndene og alt gikk fint. Rart med det, hvor anspent man blir når båten skal opp å dingle i lufta. Det er, og kommer alltid til å bli, nervepirrende. I løpet av en time var bunnen spylt og vi hadde fått byttet tilbake til den gamle propellen igjen. (Den vi satte på før vi dro, var litt mindre og skipperen hadde håpet på at den ville være litt bedre i havnene, men den ga ikke optimal fremdrift). Det fulgte med litt fiskesnøre eller fiskegarn rundt akslingen når vi tok av propellen, og det slo oss at dette kanskje hadde noe med fuskeslaget i den engelske kanal å gjøre… Det kostet EUR 39 per natt her, så billig var det ikke. Noe lavere døgnpris får man hvis man blir i min 5 dager.