Vi forberedte oss på en spennende etappe rundt Englands «verdens ende». Her er det mye vann som møtes. Atlanterhavsdønninger møter strøm fra den engelske kanal og det keltiske hav, og nære land har man de fryktede klippene som har blitt gravplass for et utall av skip. Sjøkartet er merket med vrak tett i tett. Det er også merket av mye «overfalls» i området. Før vi kom til Land’s End måtte vi runde tuppen av Lizards Point, hvor det var angitt i Reeds at vi burde holde oss 3 NM sør for å unngå de kraftige strømsjøene. Det gjorde vi, og merket strømmen bare såvidt, men vi så bølgetoppene innenfor. Vi hadde en del dønninger fra vest, heldigvis kunne vi gå rett mot dem, men ellers lite vind og dertilhørende sjø, og det var vi glade for. Kun storseilet var oppe for stabilisering, ellers gikk vi for motor. Etter å ha rundet Land’s End avtok dønningene en del. Natten sèg på, og det ble iskaldt. På morgenen fikk jeg delfinbesøk på vakta mi, 5-10 stk. Kjempemoro!